Barnehagen som arena for samarbeid om psykisk helse

Tirsdag 5. februar 2013 kunne man i Dagbladets nettutgave lese om det Journalist Øystein Helmikstøl kaller «barnehageeksperimentet», en kommentar som opprinnelig er å finne i Tidsskift for norsk psykologforening.  Helmikstøl har flere viktige poenger, og det er gledelig at barnehagenes betydning for psykisk helse settes på dagsorden. Imidlertid virker det fåfengt når Helmikstøl gir inntrykk av at den største utfordringen norske barnehager står ovenfor, er at barn har for liten tilgang til psykologer. Innlegget gir videre inntrykk av at barnehageansatte ikke samarbeider med andre kommunale instanser. Helstasjon, PP- tjeneste, familiesentre og andre aktuelle kommunale enheter som jobber med barn og unges helse og utvikling, er som oftest i jevnlig kontakt med både barnehager og skoler. Imidlertid trenger disse tjenestene å få tilført nok ressurser til å inngå i et systematisk samarbeid med barnehagene. Man trenger kunnskap om psykisk helse, lek og læringsprosesser på gruppe og systemnivå for å drive helsefremmende og utviklingsstøttende arbeid. Skal vi forebygge psykiske helseproblemer og fremme god utvikling hos barn og unge, må høy kompetanse være nær barn og foreldre. Vi må ta utgangspunkt i de arenaene hvor barn og unge ferdes; i barnehage og skole, og i de naturlige utviklingsløp barn og unge følger gjennom lek og læringsprosesser. Dette er kjernekompetansen til Spesialister i klinisk pedagogikk. Profesjonen har master i pedagogikk/ spesialpedagogikk og deretter spesialistutdanning i barn og unges psykiske helse.  Det er mange faggrupper som kan være med på å heve kvaliteten og gjøre norske barnehager til et best mulig sted å være for barn og ansatte.

Linda Finholt Sigvaldsen, Leder Forening for klinisk pedagogikk