Følg oss gjerne på Facebook
Forening for klinisk pedagogikk (FKP) er en
interesseforening for spesialister i klinisk pedagogikk.


FKP arbeider for å videreutvikle og videreformidle
kunnskap om fagfeltet klinisk pedagogikk.

Relevante bøker og artikler

Det er flere av våre medlemmer som skriver og deler av sine erfaringer og kunnskap.
Her følger et knippe av bøker og artikler ført i pennen av spesialister i klinisk pedagogikk:

Svantorp, Toril (2011):

Når noen ikke snakker – Beskrivelse av et samarbeid med Ine, hennes daglige omgivelser og Ambulant team i Poliklinikk for Barn og Ungdoms psykiske helse. Fokus på familien 02/2011:135 – 146

Sammendrag
Artikkelen handler om ambulant arbeid innenfor en poliklinikk for barn- og ungdoms psykiske helse(BUP), eksemplifisert med en beskrivelse av en samarbeidsprosess med en ungdom som framviser selektiv mutisme, sosial angst og tilbaketrekning. Artikkelen vektlegger hvordan mestring og muligheter kan få plass i et samarbeid med ungdommen og med andre i vedkommende nettverk, noe som innebærer fleksibilitet i valg av metoder, arena og samarbeidspartnere. Artikkelen peker på vektleggingen av å finne naturlige hjelpere i naturlig miljø som en del av en ambulant tilnærming.

 

Undheim, Anne Mari and Drugli, May Britt (2011):

Perspective of parents and caregivers on the influence of full-time day-care attendance on young children. Early Child Development and Care 2011, 1–15, iFirst Article

Sammendrag
The aim of this study was to explore the experience of parents and caregivers regarding young children in day care. The tiredness of children after day-care attendance was explored. In the autumn of 2009, 41 parents and 35 caregivers of children aged 1.5 years or younger living in the city of Trondheim and nearby communities were assessed using a semi-structured qualitative interview. There was agreement among parents and caregivers that children became very tired after full-time care. In spite of the good quality of the care, with a relatively low child/adult ratio and very experienced caregivers with high educational qualifications, most children became very tired at the end of the stay. Tiredness in children also
seemed to accumulate during the week and reached its peak on Fridays. The children adjusted well to care; however, they got very tired when the stay lasted a full day. Children who were picked up somewhat earlier did not exhibit the same level of tiredness.

Ruud, Anne Kirsti (2011):

Hvorfor spurte ingen meg? Kommunikasjon med barn og unge i utfordrende livssituasjoner. Gyldendal Akademiske

Sammendrag
Boken beskriver samtalesituasjoner med barn i vanskelige situasjoner i livet. Det kan være når barnet begynner i barnehagen eller på skolen, utsettes for mobbing, innlegges i sykehus, har mistet et nært familiemedlem eller må flytte til et fosterhjem eller en barnevernsinstitusjon.
Det fremheves tre sentrale prinsipper som kan tjene som en rettesnor for samtalene: å bidra til å skape mening for barnet i situasjonen, la det beholde sin verdighet i samtaler med voksne, og gi barnet anerkjennelse for hvordan det presenterer seg selv og sin historie. De mange eksemplene fra samtalesituasjoner med barn og unge gjør kunnskapen praktisk og lett tilgjengelig.

Undheim, Ann Mari (2012):

Skolens betydning for læring og utvikling. Fosterhjemskontakt 2/12: 2-7.

Sammendrag
Norske barn tilbringer store deler av dagen på skolen – i mange år. Skolen er etter heimen den viktigste arena i barn og unges liv. Artikkelen drøfter hvordan skolemiljø og relasjon til lærer får en viktig betydning for elevenes læring og utvikling.

Anne Mari Undheim & May Britt Drugli (2012):

Perspective of parents and caregivers on the influence of full-time day-care attendance on young children. Early Child Development and Care, 182:2, 233-247

Sammendrag
The aim of this study was to explore the experience of parents and caregivers regarding young children in day care. The tiredness of children after day-care attendance was explored. In the autumn of 2009, 41 parents and 35 caregivers of children aged 1.5 years or younger living in the city of Trondheim and nearby communities were assessed using a semi-structured qualitative interview. There was agreement among parents and caregivers that children became very tired after full-time care. In spite of the good quality of the care, with a relatively low child/adult ratio and very experienced caregivers with high educational qualifications, most children became very tired at the end of the stay. Tiredness in children also seemed to accumulate during the week and reached its peak on Fridays. The children adjusted well to care; however, they got very tired when the stay lasted a full day. Children who were picked up somewhat earlier did not exhibit the same level of tiredness.

Anne Mari Undheim & May Britt Drugli (2012):

Experiences with full-time child care attendance on young children in Norway: Parents’ and early childhood teachers’ views. International Research in Early Childhood Education,Vol. 3, No. 1, 2012, page 1

Sammendrag
The aim of this study was to explore the experiences of parents and early childhood teachers in Norway regarding the benefits of child care to young children. Both positive and negative benefits were explored. In the autumn of 2009, 41 parents and 35 early childhood teachers of children aged 1.5 years or less, living in the city of Trondheim and nearby communities, were assessed by means of a semi-structured qualitative interview. There was agreement among parents and early childhood teachers that children benefited from child care. Parents, however, tended to overestimate the benefit of socialization and learning for this young age-group. However, early childhood teachers focused more on socialization, in terms of waiting for turns, observing certain rules. One third of parents did not report any negative experiences of child care. The others reported negative experiences on occasion or under certain circumstances such as long hours, poor-quality care or too many children per adult early childhood teacher. All but four of the early childhood teachers suggested that high standards had to be satisfied to make child care good enough for the youngest children.

Løvereide, Stine (2011):

Forskning om skolevegring. Spesialpedagogikk 2/11

Sammendrag
Denne artikkelen oppsummerer resultatene fra et utvalg av det siste tiårets internasjonale forskning på skolevegring. Artikkelen belyser ulike definisjoner av begrepet skolevegring, hvilke typer vansker elever med skolevegringssymptomer ofte har, hvilke kartleggingsverktøy man kan bruke som behandler og ulike metodiske innfallsvinkler som er nyttige for denne elevgruppen.

Tørstad, Marit og Marit Maila Inkeri Olsen:

Tilbake til skolehverdagen. Erfaringer fra behandling og undervisning av ungdom med langvarig skolefraværsproblematikk (skolevegring). Spesialpedagogikk 9/11

Sammendrag
Hensikten med artikkelen er å dele erfaringer fra arbeidet med langvarig skolefraværsproblematikk hos barn og unge i grunnskole og videregående skole. Artikkelforfatterne henter sine erfaringer fra et fireårig samarbeid mellom Lillestrøm BUP, Bråten behandlingssenter og Bråten skole. Målet med samarbeidet har vært å dele og utvikle kompetanse for å få til en effektiv og god tilbakeføring til skolen.

Sørlie, Katrine og Elin Kreyberg (2013):

Tilknytning og læring – klinisk pedagogiske perspektiver. Spesialpedagogikk 1/13

Sammendrag
Denne artikkelen tar for seg barn som møter overgangen til skole med et stort behov for støtte til emosjonsregulering og oppmerksomhetskontroll. Lærers funksjon som tilknytningsperson for å forløse kapasitet til læring og utvikling tematiseres. Artikkelforfatterne ønsker å inspirere både lærere, PPT og terapeuter til å se betydningen av lærer-elev forholdet i et tilknytningsperspektiv.

Back to Top
Enter your Infotext or Widgets here...